top of page
Loni Bjerkholt-Pedersen

Ofte hører jeg foredragsholdere si at de ikke har øvd på foredraget sitt, eller at de bare har "sett igjennom foredraget" dagen før de skal levere. Dette skjønner jeg ingenting av.


Et foredrag, en tale, et kurs, er på mange måter som en idrettsgren. Vil du bli god, må du øve. Riktig. Og masse.


Bedre øving gir:


🎤 Bedre flyt.

🎤 Færre «ehh»

🎤 Mer selvtillit og bedre fremtoning.

🎤 Større evne til å ta innspill fra publikum, justere og være spontan.

🎤 Mer rom for å bruke humor og anekdoter.


Har du øvd nok, kan du «krydre» mer. Øving gjør deg rett og slett til en bedre taler og foredragsholder!

Men hvordan er det lurt å øve? Må du for eksempel filme deg selv hver eneste gang du øver?


En kursdeltaker i Toastmasterklubben spurte meg om dette med øving. Han lurte på om han måtte filme seg selv hver gang han øvde.


Øv ofte, men ikke film deg selv for ofte, var mitt råd. Når du filmer deg selv for mye, er det fort gjort å henge seg opp i alle "feil", og slite med motivasjonen for å øve. Det kan fort bli en prestasjon du ikke orker å gjøre på dager med lite energi.



Du og din fremtoning trenger ikke være i fokus hver gang. Øving handler også om å trene på å huske foredraget, teste strukturen i foredraget, og å teste om budskapet kommer tydelig nok frem. Spar gjerne filmingen til "generalprøven" når du har presentasjonen i ryggmargen!


Bryt gjerne også øvingen ned i mindre deler, så du slipper å tenke at du må øve på hele foredraget hver gang. Hvilke deler sitter, og hvor må du legge inn mer innsats akkurat ?


Tenk gjerne stegvis, når det gjelder øving:

1) Hva skal jeg si? (Ord, struktur, rød tråd.)

2) Hvorfor skal jeg si det? (Kommer budskapet mitt godt nok frem? Treffer jeg publikum?)

3) Hvordan skal jeg si det? (Kroppsspråk, plassering, blikk, gester, holdning o.l.)



Loni Bjerkholt-Pedersen



Er du av typen som gruer deg i ukesvis for å tale i bryllup eller konfirmasjon?

Er du fristet til å gi kunstig intelligens hele jobben?


Stopp opp litt, og pust med magen, for her får du 10 taletips fra toastmasteren:


1) Sørg for å vite hvem du skal snakke for, hvor lang tid du har, og om tonen skal være lettbeint eller mer formell.

2) Ikke fall for fristelsen til å kjøre en standardisert tale. Gjør det personlig på en eller annen måte, det er sånn vi bli berørt, og da husker vi talen din bedre.


3) Vit gjerne litt om hvordan dere skal sitte, og om du har mikrofon eller ei. Mikrofon er alltid best, selv om du har sterk og mørk røst.


4) Hvis noen andre tar poengene dine i sine taler, hvordan vil du forholde deg til det der og da? Bestem deg allerede . Det beste er å følge opp et poeng fra en annen tale, eller å bekrefte poenget, heller enn å si for eksempel: "Ja, jeg skal ikke holde på så lenge, for nå tok jo Lars alle poengene mine..." Da snakker du både deg selv og foregående taler ned, og det skaper en klein start.


5) Skriv ut talen på små lapper, ikke ta med A4 ark. De stjeler oppmerksomhet, og lager lyd når du beveger på det, særlig hvis du skjelver på hendene, noe som kan lage unødvendig stress i forkant. Hvis du bruker mobil, pass på at du klarer å ha fokus ut på publikum også, og at ikke skjermlåsen skrur seg på i løpet av talen.


6) Bruk historier og opplevelser framfor fakta. Veldig mange foreldre, særlig papper, forteller fakta på fakta, i en kronologisk rekkefølge. Da er det fort at publikum ( og hovedpersonen) begynner å kjede seg. Kan du fortelle en historie hvor du baker inn faktaene? Kan du beskrive, framfor å ramse opp?


7) Øv til det kjedsommelige i forkant. Selv om du har med utskrift. Da blir flyten bedre, du får bedre kontakt med publikum, og du kan snakke mer muntlig. Noe av det kjedeligste som er, er å høre noen lese rett opp fra et manus!


8) Dropp "ehh", ta pauser. Les mer om dette her: Dropp "ehh", ta pauser! (lonibp.com)


9) I forkant bør du reflektere over hvordan DU og din kropp reagerer når du blir nervøs. Blir du tørr i munnen? Skjelver du på beinet? Vandrer du frem og tilbake, flakker du med blikket? Alt dette kan trenes på. Nervøsitet er ikke farlig! Hvis du jobber med presentasjonsteknikken din i kurs eller med kolleger jevnlig, vil du også bli mindre nervøs i andre settinger du skal snakke. Du kan styrke din egen mestringstro, også som taler, ved å for eksempel delta på kurs i presentasjonsteknikk. Her er én av mange kursmuligheter: Toastmasterklubben - Gründeriet (grunderiet.no)


10) Lag en tydelig struktur på talen din, særlig hvis du velger å ha noen avstikkere. Klare tanker rundt start, hoveddel og avslutning bør være et absolutt minimum.



For flere innspill til hvordan du kan strukturere en tale, bruke historier og anekdoter, bruke retoriske virkemidler, eller finne balansen mellom humor og alvor, ta gjerne kontakt med meg!

Jeg har lang erfaring med å både skrive og presentere taler, også på vegne av andre.


Kontakt meg gjerne på: lonibjerkholt@gmail.com



Loni Bjerkholt-Pedersen


Et "snålt" ord jeg har hørt i flere foredrag den siste tiden, er ordet «sågar» 🎩


Det var to godt voksne mennesker som sa det gjentatte ganger, den ene representerte et statlig organ, den andre var forsker og jobbet som underviser ved en stor utdanningsinstitusjon.


Det interessante, synes jeg, er at dette ordet ble brukt i foredrag som var spesifikt rettet mot en yngre målgruppe, til ungdommer og studenter. Jeg "skvatt" litt til da jeg hørte det, og ble sittende og gruble resten av foredraget.


Jeg elsker morsomme ord og vendinger. Jeg digger fornorskede ord som "motemolo" (catwalk), og jeg liker godt å bruke gamle ord og betegnelser, som for eksempel "klossmajor", "klodrian", "grunker" og lignende. Men «sågar» tør jeg påstå er et ord som kanskje bør forbli i de støvete bøkene?


Det føltes fjernt og gammelmodig, og ble ufrivillig komisk. For meg på 36 år, er «sågar» et litt blærete og pompøst ord, som tok oppmerksomheten bort fra innholdet i foredraget. Det gjorde at jeg følte en avstand til foredragsholderen, og etter en kort stund mistet jeg dessverre både interesse og konsentrasjon. Det ble på en måte veldig byråkratisk og fremmed, og jeg tror gjentatt bruk av slike ord, kan forvirre særlig det yngre publikummet.


Men: sett fra den andre siden, så har "sågar" vært en del av språket vårt i mange år, det har en litt poetisk "Ibsensk" klang over seg, og er vesentlig kortere enn de mer moderne variantene av begrepet.


Sier man "sågar" fordi det er det rette å gjøre som statlig ansatt og forsker?

I så fall bør det være et bevisst valg.


Hva mener du?



Husk:

  1. Ikke vær redd for ord.

  2. Velg ord med omhu.

  3. Snakk så folk forstår!


bottom of page