Hjelp, jeg skal holde tale!

Er du av typen som gruer deg i ukesvis for å tale i bryllup eller konfirmasjon?

Er du fristet til å gi kunstig intelligens hele jobben?

Stopp opp litt, og pust med magen, for her får du 10 taletips fra toastmasteren:

1) Sørg for å vite hvem du skal snakke for, hvor lang tid du har, og om tonen skal være lettbeint eller mer formell.

2) Ikke fall for fristelsen til å kjøre en standardisert tale. Gjør det personlig på en eller annen måte, det er sånn vi bli berørt, og da husker vi talen din bedre.

3) Vit gjerne litt om hvordan dere skal sitte, og om du har mikrofon eller ei. Mikrofon er alltid best, selv om du har sterk og mørk røst.

4) Hvis noen andre tar poengene dine i sine taler, hvordan vil du forholde deg til det der og da? Bestem deg allerede nå. Det beste er å følge opp et poeng fra en annen tale, eller å bekrefte poenget, heller enn å si for eksempel: "Ja, jeg skal ikke holde på så lenge, for nå tok jo Lars alle poengene mine..." Da snakker du både deg selv og foregående taler ned, og det skaper en klein start.

5) Skriv ut talen på små lapper, ikke ta med A4 ark. De stjeler oppmerksomhet, og lager lyd når du beveger på det, særlig hvis du skjelver på hendene, noe som kan lage unødvendig stress i forkant. Hvis du bruker mobil, pass på at du klarer å ha fokus ut på publikum også, og at ikke skjermlåsen skrur seg på i løpet av talen.

6) Bruk historier og opplevelser framfor fakta. Veldig mange foreldre, særlig papper, forteller fakta på fakta, i en kronologisk rekkefølge. Da er det fort at publikum ( og hovedpersonen) begynner å kjede seg. Kan du fortelle en historie hvor du baker inn faktaene? Kan du beskrive, framfor å ramse opp?

7) Øv til det kjedsommelige i forkant. Selv om du har med utskrift. Da blir flyten bedre, du får bedre kontakt med publikum, og du kan snakke mer muntlig. Noe av det kjedeligste som er, er å høre noen lese rett opp fra et manus!

8) Dropp "ehh", ta pauser. Les mer om dette her: Dropp "ehh", ta pauser! (lonibp.com)

9) I forkant bør du reflektere over hvordan DU og din kropp reagerer når du blir nervøs. Blir du tørr i munnen? Skjelver du på beinet? Vandrer du frem og tilbake, flakker du med blikket? Alt dette kan trenes på. Nervøsitet er ikke farlig! Hvis du jobber med presentasjonsteknikken din i kurs eller med kolleger jevnlig, vil du også bli mindre nervøs i andre settinger du skal snakke. Du kan styrke din egen mestringstro, også som taler, ved å for eksempel delta på kurs i presentasjonsteknikk. Her er én av mange kursmuligheter: Toastmasterklubben - Gründeriet (grunderiet.no)

10) Lag en tydelig struktur på talen din, særlig hvis du velger å ha noen avstikkere. Klare tanker rundt start, hoveddel og avslutning bør være et absolutt minimum.

For flere innspill til hvordan du kan strukturere en tale, bruke historier og anekdoter, bruke retoriske virkemidler, eller finne balansen mellom humor og alvor, ta gjerne kontakt med meg!

Jeg har lang erfaring med å både skrive og presentere taler, også på vegne av andre.

Kontakt meg gjerne på: lonibjerkholt@gmail.com

Ord under lupen: "sågar"

Et "snålt" ord jeg har hørt i flere foredrag den siste tiden, er ordet «sågar» 🎩

Det var to godt voksne mennesker som sa det gjentatte ganger, den ene representerte et statlig organ, den andre var forsker og jobbet som underviser ved en stor utdanningsinstitusjon.

Det interessante, synes jeg, er at dette ordet ble brukt i foredrag som var spesifikt rettet mot en yngre målgruppe, til ungdommer og studenter. Jeg "skvatt" litt til da jeg hørte det, og ble sittende og gruble resten av foredraget.

Jeg elsker morsomme ord og vendinger. Jeg digger fornorskede ord som "motemolo" (catwalk), og jeg liker godt å bruke gamle ord og betegnelser, som for eksempel "klossmajor", "klodrian", "grunker" og lignende. Men «sågar» tør jeg påstå er et ord som kanskje bør forbli i de støvete bøkene?

Det føltes fjernt og gammelmodig, og ble ufrivillig komisk. For meg på 36 år, er «sågar» et litt blærete og pompøst ord, som tok oppmerksomheten bort fra innholdet i foredraget. Det gjorde at jeg følte en avstand til foredragsholderen, og etter en kort stund mistet jeg dessverre både interesse og konsentrasjon. Det ble på en måte veldig byråkratisk og fremmed, og jeg tror gjentatt bruk av slike ord, kan forvirre særlig det yngre publikummet.

Men: sett fra den andre siden, så har "sågar" vært en del av språket vårt i mange år, det har en litt poetisk "Ibsensk" klang over seg, og er vesentlig kortere enn de mer moderne variantene av begrepet.

Sier man "sågar" fordi det er det rette å gjøre som statlig ansatt og forsker?

I så fall bør det være et bevisst valg.

Hva mener du?

Husk:

1. Ikke vær redd for ord.

2. Velg ord med omhu.

3. Snakk så folk forstår!

Velg historie med omhu!

Historier er en del av vårt DNA. Forskere mener at historiefortelling har vært essensielt for at Homo Sapiens overlevde da andre menneskearter forsvant.

Vi husker historier 22 ganger bedre enn vi husker fakta. Historier er personlige og meningsfulle, og berører oss på en annen måte enn fakta og statistikk. HVIS du velger en relevant historie med en god struktur.

Storytelling er i vinden. Det har de fleste fått med seg. Men i min tid som coach og kommunikasjonstrener, har jeg sett mange feilslåtte forsøk på å bruke historiefortelling som virkemiddel. Eller, for å si det på en annen måte: Jeg har sett mange forspille sjansen til å fortelle en virkelig god historie, som gjør inntrykk og skaper læring hos publikum.

Jeg vil derfor komme med noen råd til hvordan du kan treffe enda bedre med din historie, i ditt foredrag.

En god historie:

1. Er relevant for temaet du snakker om. Ikke bruk en svadahistorie om hva som helst.

2. Holder seg til en tydelig struktur, med et anslag, klimaks og resolusjon. (Søk opp den aristoteliske spenningskurven i Google og test ut i praksis!)

3. Har en rød tråd. Ikke ha for mange avstikkere i historien, det er forvirrende.

4. Har et tydelig budskap, poeng og moral.

5. Er kort og konsis nok, men også malerisk nok til å komme inn i "universet" du forsøker å skape. 2- 3 minutter er fint, ikke mer enn 5. Husk at du kan bruke anekdoter og eksempler underveis, og bruk gjerne en historie som åpning i foredraget!

Jeg vil absolutt råde deg til å lage en "bank" med historier du kan bruke i foredragene dine, på samme måte som journalister samler opp gode overskrifter, artikler og ingresser.

Tenk hvordan du kan knytte dine egne erfaringer opp mot noe faglig.

Skal du snakke om betydningen av god ledelse, hvorfor ikke snakke om en god eller dårlig leder du har hatt, og si litt om hvordan det påvirket deg? Skal du si noe om betydningen av å se hverandre, være en god kollega, skape en god kultur, kan du tenke tilbake på ditt eget arbeidsliv, og se om du kan finne noen egne følelsesmessige erfaringer du kan knytte opp til temaet?

Mange trenger hjelp til å jobbe med historiefortelling. Spør en kollega, eller ta gjerne kontakt med meg. Jeg tilbyr coaching innen dette: lonibjerkholt@gmail.com