Gjennom både direkte spørsmål, e-post henvendelser, og innsikt via hjemmesiden og Google- profilen min, ser jeg at "Hvordan skrive tale?" kommer opp som et hyppig stilt spørsmål. Jeg vil derfor i dette innlegget gi et konkret eksempel, gjennom en tale jeg har holdt, som jeg har fått veldig mange tilbakemeldinger på, også i lang tid etter jeg holdt talen.
For ordens skyld: En tale er kontekstavhengig, og den nevnte talen var for konfirmanter og foresatte under humanistisk konfirmasjonsseremoni i 2023.
Men først: Det kjedelige svaret på spørsmålet over, er at det ikke finnes noen fasit hugget i stein. Å ha en standard mal du tyr til hver gang, som du ikke bryr deg med å tilpasse, er på ingen måte å anbefale. Når jeg hjelper toastmastere, næringslivsfolk eller aktivister, gjelder alltid det samme: Jeg ber om å få se den konkrete talen de jobber med, også tar vi denne som utgangspunkt.
Kanskje kan du likevel plukke opp litt inspirasjon fra talen min? Her kommer den:
Kjære ungdommer, i dag er det deres dag. Det er en fin, rørende og betydningsfull dag, som dere vil se i ettertid står for et viktig veiskille i livene deres. Denne seremonien, kveldene i konfirmasjonsundervisninga, og selskapet ditt etterpå, er alle gode minner det er fint og viktig å ha med i voksenlivets ryggsekk. Gratulerer så mye med dagen DIN!
Voksne har alltid bekymret seg på ungdommers vegne. På 50-tallet var de voksne livredde for at ungdommer skulle svinge med hoftene, i dag er voksne redde for at ungdommer skal gro fast i gamingstolen. Et enkelt Google-søk på ordet ungdom i 2023, gir resultatene: én av fem unge sier de ikke har venner, og angst og depresjon øker blant unge. Vi kan stadig vekk lese saker om ungdom som kjøper kokain på skolen, dropper ut av videregående, og som faller utenfor arbeidslivet. Men er ungdommene egentlig så håpløse som de fremstilles?
Da jeg vokste opp på 90-tallet var vi mer ute med venner enn det tenåringer er i dag. Det viser også forskninga. MEN; stikkordet er UTE. Vi var ikke mindre ensomme, vi var ikke mer fornuftige, heller ikke noe snillere med hverandre. Vi hang rundt på måfå i gatene, og røyka i smug i skolegården. Etter hvert som tv-spillene kom, lokket det oss mer hjem i sofakroken, og hadde vi hatt tilgang til telefon og internett på samme måte som i dag, ville vi antakeligvis brukt like mye tid foran skjermen som dere gjør i dag.
Ungdommer i dag er ikke nødvendigvis mer ensomme og asosiale. Forskning viser at ungdom er blitt mer hjemmekjære. Fordi de har valgt det selv. Dagens ungdommer har også et større vennenettverk enn noen gang tidligere. Både på nett og fysisk. Og hvis du er en voksen som er redd for at din ungdom skal gro fast i gamingstolen, ikke vær redd: det viser seg nemlig at unge brukte mye tid på tv og dataspill både i 2002 og 2010. Eller for å si det på en annen måte; dere spiller ikke nødvendigvis mer Fortnite i dag enn det jeg spilte Tekken på tidlig 2000-tallet. Og ingen av oss er blitt firkantede i øynene, så vidt jeg kan se herfra.
Det som faktisk stemmer om dagens ungdom er at dere kjører mindre rundt i bil på måfå (det er bra for miljøet), shopper mindre (det er bra for miljøet), røyker og drikker mindre (det er bra for helsa) utfører færre kriminelle handlinger enn ungdommer før dere (det er bra for samfunnet), og debuterer senere seksuelt. (det er bra for likestillingen) Vi ser dere også på barrikadene, der dere protesterer mot urettferdighet. Tenk bare på at verdens mest kjente klimaaktivist i vår tid, er ei ung jente, nemlig Greta Thunberg.
Dagens ungdommer har tilgang til hverandre og verden på en helt annen måte enn tidligere. I min ungdomstid kranglet jeg med søsteren min over hvem av oss som fikk bruke hustelefonen hjemme, og hvis én av oss ble utålmodige nok, kunne vi bryte inn i telefonsamtalen og si: NÅ er det min tur, det sier mamma! Det virker nok ganske merkelig for dere, men i min ungdomstid kunne vi ikke en gang ringe og bruke internett samtidig. Det meste går heldigvis framover.
Det er ikke bare ungdommer som blir fremstilt som problematiske. Dagens foreldre kalles for curlingforeldre og helikopterforeldre, og beskyldes for å gjøre barna bortskjemte og lite selvstendige. Samtidig viser forskninga at foreldre aldri tidligere i historien har tilbrakt så mye tid sammen med barna sine, fulgt opp barna sine så tett, og hatt så mye vennskapstid med barna sine, som det vi har nå. Men ja, vi moderne mammaer og papper har absolutt noen feil og mangler, det veit dere veldig godt. Vi svarer på meldingene deres med tommel opp og blunkefjes, og stjeler Snap og TikTok fra dere, i et desperat forsøk på å være like kule som dere er. Så snart vi prøver å få kontakt med dere i sosiale medier, rømmer dere, det er sånn det skal være å være ungdom.
Selv om dere ungdommer gjør mye bra og har det bra på mange vis i dag, er ikke livene deres en dans på roser. I boka Ungdomstiden kommer det tydelige frem at dagens tenåringer vokser opp saktere enn man gjorde tidligere. Ungdomstiden har på mange måter forskjøvet seg, og unge bruker lengre tid på å finne veien inn i voksenlivet. Dette gjør det kanskje enda vanskeligere å vite hvilke valg man skal ta, i en verden full av valg og muligheter.
Pedagog og høgskolelektor Mattias Øhra sier dette om dagens ungdommer: Vi har med en helt fantastisk ungdomsgenerasjon å gjøre. Tidligere var ungdom ofte i opprør mot foreldre og samfunnet. Dagens ungdom er sunne, flinke, veltilpassede og hjemmekjære. Opprøret er nå heller rettet innover. De nye ungdomsproblemene handler om stress og krav om selvrealisering. Mattias nevner som mange andre sosiale medier som en syndebukk for dette stresset, men viktigst av alt ansvarliggjør han oss voksne, og sier: Voksne bør ta «voksentesten»: Bak en kake, men fortell ikke noen om den. Tren til Birken, uten å fortelle om det til hele verden. Hold det for deg selv. Du trenger ikke å bli sett og bekreftet hele tiden. Dette kan være provoserende å høre, men kanskje verdt å ta innover oss, som foreldre.
Til tross for at det har vært mange endringer i ungdomsrollen, er det én ting som er helt likt for dere, som for meg da jeg var ungdom, som for deres foreldre og besteforeldre da de var yngre, nemlig det å oppleve en slags identitetskrise i ungdomsåra. Den tida du er i nå, er en overgangstid mellom det å være barn og voksen. Dagens tenåringer strever som ungdommer alltid har gjort, med de store identitetsspørsmålene. Det er vanskelig å finne seg selv og sin plass, og mange bekymrer seg for om de er akseptert av andre eller ikke. Det er viktig å finne et sunt fellesskap å være i, faller ungdom utenfor kan det få store negative konsekvenser for samfunnet vårt. Det har vi sett flere grusomme eksempler på de siste årene.
Kjære dere, flotte ungdommer. Det finnes nok av stress og bekymringer i livet. Men ungdomstiden er ikke tiden for å slite seg i hjel. Ungdomstida skal være gøyal, kreativ og lærerik. Ungdomstida er tida du savner når du er voksen. Tida du ler av når du tenker tilbake på den. Tida du skal få rom til å finne deg selv, oppdage det du brenner for, og få teste det du vil leve av. Det er tida du tør å «gønne» på, stå for noe, og å vise fingeren til det etablerte. Det er energien og pågangsmotet vi savner når vi blir eldre. For det er jo som dikteren Arne Paasche skrev: Du kan ikke spare på ungdommens krefter, og ha dem til senere år. Dessverre.
Tidligere statsminister i Storbritannia, Herbert Asquith, sa visstnok dette da han levde: Ungdommen hadde vært en idealtilstand om den bare hadde kommet litt senere i livet.
Men det gjør den jo ikke, så husk å nyte livet ditt akkurat nå!
Heldigvis er det ikke bare negative ting som er sagt og ment om ungdommer opp igjennom historien. Én som virkelig har forstått hva ungdomstida bør dreie seg om, er Bjørnstjerne Bjørnson, som dere har lært om i norsktimene. Han sa det nemlig slik: Ungdommen skal more seg. Siden kommer så meget.
Gratulerer så mye med dagen!
Se gjerne videoklipp fra talen her, og ta kontakt dersom jeg kan hjelpe deg med din tale!
