top of page
Loni Bjerkholt-Pedersen

Alle har hørt om historiefortelling. Men har du hørt begrepet historielytting?




De fleste vet at det er viktig å lytte til andre. Har du møtt en virkelig god lytter, er du heldig. Det er ikke flust av dem. Vi lever på mange måter i et ekstrovert samfunn. Et samfunn hvor man stadig hører om viktigheten av å stikke seg fram, ta ordet, prate, og fortelle. Et enkelt eksperiment er å gå inn på stillingsannonsene på finn.no, og lete etter jobber med ordet "utadvent" i seg. Det finnes i omtrent alle.


På den andre siden av praten, er lytteren. En ferdighet mindre finpusset og kjent for oss, som trengs og bør trenes opp. Hvis vi lytter mer, hadde vi unngått mange misforståelser. Og leser du noen av tekstene i samlivsspaltene i de store avisene i Norge, kan du lett få med deg at mang en ensom partner beskriver at manglende interesse, engasjement og lytting, gjør at forholdet er i ferd med å ryke. Men, jeg er ikke samlivsterapeut, og skal holde meg til det jeg kan, nemlig kommunikasjon.



I coaching-verdenen lærer man mye om aktiv lytting, som kort oppsummert innebærer at du lærer en del teknikker for å være sikker på at du forstår den andre, at du er tilstede, at du klarer å vise interesse, og ikke minst, at du stiller spørsmål. Men aktiv lytting handler også om analyse, tolkning og lytting på flere nivåer enn å bare høre. Som en aktiv lytter leter du etter mening og tråder mellom linjene, også i det som ikke sies. Du kan høre om personen bruker spesielle ord og betegnelser, for eksempel om vedkommende ofte sier "jeg føler" eller "jeg tenker". Du hører raskt om noen sier "man" istedenfor "jeg", som kan være en måte å distansere seg fra sin egen historie på.


Historier kan være korte eller lange. Omskrevne eller faste. De kan handle om fremtid eller fortid, være en signaturhistorie eller historien du aldri forteller. Vi har alle ulike historier vi forteller oss selv, historier vi forteller andre, og historier andre forteller om oss. Historier omgir oss i alt vi gjør og er, og vi burde bli flinkere til å virkelig lytte, framfor å høre det vi tror vi vil høre.



Jeg jobber også som frilansjournalist, og har intervjuet mange mennesker. Flere av dem har fortalt at de setter pris på måten jeg er jorurnalist på, fordi jeg gir rom og tid for at de kan dele sin historie. Mange mennesker opplever dessverre at journalister er blodhunder som kun ønsker å følge blodspor og egen agenda. Hvis du trekker deg ut av dette, fristiller deg og lytter åpent, vil andre historier komme til. Hvis du kan legge vekk egne behov, finne fram ydmykhet og genuin interesse, påvirker det lyttingen din i stor grad. Du blir en bedre historielytter, rett og slett. Så hvorfor trekkes ikke det å være en god lytter frem i jobbannonser?


Bli en bedre kollega, sjef, partner og venn. Tren på aktiv historielytting!

Størst av alt er tross alt nysgjerrigheten.


Loni Bjerkholt-Pedersen

Stemmen er en stor del av den du er, og jeg håper at dette innlegget vil gjøre deg litt mindre flau, og litt mer stolt, av stemmen du har akkurat nå.



Ofte, i særlig workshop-er og i radiointervjuer, sier gjester og deltakere til meg at de blir flau over sin egen stemme. De vegrer seg for å lytte på opptak, og de beskriver stemmen sin som både fremmed og stygg. Det er lett å tro at profesjonelle "sceneståere" er født fulle av selvtillit og utadvendthet. Det er også lett å tenke seg at de fra naturens side er velsignet med en dyp røst de med største letthet lar runge i samtlige auditorier i Norge.


I mitt tilfelle er det helt motsatt. Jeg var et ekstremt beskjedent, sjenert og stillferdig barn. Jeg snakket ikke hvis jeg ikke ble spurt om noe, jeg snakket helst minst mulig. Jeg hadde en slags opplevelse av å ikke ha en stemme. At min stemme ikke skulle eller kunne høres.

Jeg var redd for å ta plass, være til bry, og jeg snakket veldig lavt og mumlende. Det var først når jeg stod på scenen at jeg virkelig fikk en stemme.



Første gang jeg hadde en skuespillerrolle, var som borgermester i stykket "Byen vår".

Det var i tidlig barneskolealder, og jeg kunne alle replikkene utenat. Jeg spilte rollen som en røslig borgermester, som også trengte pust og kraft til å blåse i posthornet. Jeg kom i kontakt med en kraft jeg ikke hadde kjent før.


Det er mange år siden nå, og jeg har på mange måter kommet ut av skallet mitt siden det. Men noe henger igjen. Jeg kan fort bli hes, fort miste kraften, og mine nærmeste må ofte si "hæ" når jeg snakker. Det er ikke fordi jeg er sjenert, men fordi jeg som barn lærte meg å være nesten usynlig, også i stemmen.



Da mamma døde fikk jeg et ekstra behov for å jobbe med stemmen min. Jeg kontaktet sangpedagog med et ønske om å få teknikker for å holde på krafta jeg har, og for å bli kvitt sang-sjenansen min. Jeg har drevet med stand-up, men for meg var det å synge foran noen en virkelig bragd, en følelse av å være sårbar og blottlagt.


Midt i andre sangtime, skjedde det noe fint og rart. Jeg begynte å grine. Ikke sånn "felle en enslig tåre-grining", mer sånn "hulkegrine foran en person jeg akkurat har blitt kjent med." Og da kom det. Innsikten og forløsningen. Rådet jeg fikk av min litt forfjamsede, men rørte, sangpedagog, var dette: Syng. Syng uten å vurdere. Syng jævlig. Når tanken kommer opp om at du burde holde kjeft, ti still, så si "FUCK IT" inni deg. Fortsette å synge. Jobb deg gjennom, og hent krafta fra magen.



Til deg som har en litt kraftløs stemme, som mumler og stotrer, og som synes stemmen din er stygg: Vært stolt av stemmen du har. Den sier mye om deg. Stemmeteknikk kan du alltids jobbe med, men ikke la noen ta stemmen din fra deg.


Jeg gikk fra å være et barn uten stemme, til å ha stemmen som mitt viktigste arbeidsverktøy.

Men jeg må fremdeles trene meg på å tørre å heve den.



Loni Bjerkholt-Pedersen

Et aktivt kroppsspråk i kombinasjon med Powerpoint. What's not to love?
Et aktivt kroppsspråk i kombinasjon med Powerpoint. What's not to love?

De siste årene har PowerPoint-en blitt forvist fra mange forelesningssaler og møterom.

Har vi kasta hjelpemiddelet på dør litt for tidlig?



Jeg driver selv som både foredragsholder og foredragsholder-coach. Det vil si at jeg hjelper folk å holde mer hensiktmessige og bedre foredrag. De siste årene har jeg erfart at det å bruke PowerPoint snakkes ned. Altså at det er eksisterer en slags tanke om at PowerPoint er for nybegynnere, og at virkelig gode formidlere snakker fritt. Dette er en sannhet med store modifikasjoner.


Det å snakke fritt blir ikke nødvendigvis verken strukturert, lærerikt eller tydelig for tilhørerne. Jeg har sett mange foredragsholdere snakke seg bort, skrible med uleselig håndskrift på en flip over, eller referere til forskning uten å vise hvor forskningen faktisk kommer fra. Dette stikker i en introverts hjerte, som vil se etos og logos, ikke bare patos!


Det å snakke fritt over tid, krever ekstremt mye av deg som foredragsholder. Du skal være eksepsjonelt god og bevisst fremtoning, kroppsspråk, stemmebruk og involvering av publikum, for å nevne noe. Og dette krever masse trening, øving og feedback. Noe de fleste ikke har tid eller mulighet til.


De færreste som holder foredrag gjør det profesjonelt. De mest aktive foredragsholderne i Norge er ikke de få som reiser land og strand rundt, med egen raider og coach i presentasjonsteknikk. De som holder flest foredrag er de stakkars mellomlederne i tidsklemma, som i tide (helst utide) bes holde et "kort innlegg" om et prosjekt, allerede i slutten av samme arbeidsdag, uten å ha noe tid til forberede seg. En god PowerPoint kan gjøre deg til en mindre nervøs, og bedre, foredragsholder. Vel å merke hvis den er GOD, og her skorter det dessverre en del, etter mitt skjønn.


Jeg aner ikke hvor mange PowerPoint-presentasjoner jeg har gjennomgått som har:


  • Ulik skrifttype og størrelse, hulter til bulter.

  • Bilder i dårlig oppløsning, gjerne i et hjørne av presentasjonen, eller som dekker hele lysbildet, og som ikke har noe som helst med teksten som vises å gjøre. Gjerne et bilde som ingen vet hvor kommer fra, eller om de i det hele tatt har rettighet til å bruke det.

  • Linker som ikke sier noe til noen, om noe som helst, men som bare er med for å vise at dette ikke er tatt ut av løse lufta.

  • Videolinker som ikke fungerer, eller altfor store nedlastede videofiler som gjør at presentasjonen henger seg opp og må restartes gjentatte ganger.

  • Kulepunkter som ikke er nyttige for publikum, bare en huskeliste til foredragsholder.

  • Brå slutt og ingen dramaturgi what so ever.

  • Masse skrivefeil og misforståtte metaforer.

  • Lange direkte sitater som leses direkte av foredragsholder i mens hen snur ryggen til publikum.


Spør du meg burde alle ansatte ha kurs i bruk av PowerPoint. På samme måte som kurs i Word, Excel, Episerver og andre systemer og programmer. Det er et effektiv hjelpemiddel, et kraftig virkemiddel, få virkelig mestrer.


Og her er poenget mitt: PowerPoint er et virkemiddel, ikke en erstatning. PowerPoint-en og du skal supplere hverandre og "jamme" sammen. Du er elgitaren, PowerPoint-en trommene. Sånn skaper du ordentlig Rock N Roll!


Med andre ord: Bare en virkelig god foredragsholder rocker bruken av PowerPoint!



Ta kontakt hvis du trenger hjelp til å forbedre foredraget ditt!

Telefon: 906 67 522





Original_edited.jpg
bottom of page