top of page
  • Loni Bjerkholt-Pedersen

  • Synes du journalister skriver for mange clickbait saker?

  • Har du blitt intervjua, og kjent på misnøye over den endelige vinklinga i saken?

  • Har du vært frustrert over at journalistene uteblir fra arrangementet ditt?


Her er 5 journalistiske nøkkelbegreper verdt å ha i mente.



(Foto: Fartein Rudjord)



VISAK-MODELLEN


VISAK-modellen er den norske varianten av en universell journalistisk modell. Den beskriver et sett med nyhetskriterier de aller fleste journalister jobber ut i fra, altså er dette en slags definisjon på hva som er nyhetsverdig. Det kan være en fin syretest for eget vedkommende, og lurt å ha i bakhodet hvis du skal skrive pressemelding.

Du kan jo bruke den som ei sjekkliste?


V: Vesentlig

I: Identifikasjon

S: Sensasjon

A: Aktualitet

K: Konflikt


Vesentlig:

I dette ligger det at saken bør anses som viktig, vesentlig, for flere. Dette vil variere noe ut i fra målgruppe, men noen saker oppleves som mer vesentlig enn andre, for eksempel Covid, ekstremvær og økte strømpriser.


Identifikasjon:

Her handler det til en viss grad om å ha en personlig berørt, et ansikt på saken, og delvis om at vi gjerne leser saker med en viss grad av identifikasjon. Et eksempel kan være å lese en sak om noen som er i samme situasjon som deg, noen man kjenner seg igjen i.

Dette fremheves også som èn av grunnene til at folk fremdeles leser lokalavisene sine, fordi de handler om noe du identifiserer deg med, for eksempel by, bydel, osv.


Man kan jo skrive en faktabasert sak om hvor mye strømprisene har økt de siste fem åra.

Men mer berørt og engasjert blir vi hvis vi leser om en uføretrygda aleinemor som ikke har råd til å ha barna i organiserte fritidsaktiviteter, på grunn av de dyre strømprisene?


Sensasjon:

Vi har verken britiske eller amerikanske tilstander her hos oss. Heldigvis. Likevel jobber selv lokalaviser og NRK med dette som prinsipp. Det må være noe nytt, noe annerledes, noe som oppleves som spennende, for at det skal være nyhetsverdig. Her ligger nok kritikken rundt dette med clickbait, men samtidig. Hvilke saker klikker du deg inn på? Og hvilke saker tror du folk flest klikker seg inn på? Journalister og redaksjoner bruker ikke tid og ressurser på å lage oppfølgingssaker som ingen leser. De monitorerer nøysomt klikk, seertall osv.

Så hvis mange nok av oss klikker på sakene om ereksjon og butt plugs på forsiden av vg.no og dagbladet.no, er vi kanskje i det minste medansvarlig for at flere slike saker produseres?


Aktualitet:

En sak oppleves gjerne som mer nyhetsverdig hvis den er knytta opp til pågående diskusjoner. Derfor kommer det gjerne flere saker med ulike vinklinger om samme tema, noe som kan gi nyhetstrøtthet for mange. Et klassisk eksempel er diskusjoner rundt kjønnsroller og likestilling i tiden før 8.mars.


Konflikt:

Henger sammen med sensasjon, til en viss grad. Men konflikt handler kanskje først og fremst om å ha en "nerve" i saken. En journalist spør seg raskt om følgende:


Hva er storyen?

Hvem er den/de berørte, og hva står på spill?

Hvem er motparten, og hva mener de?


Man kan kanskje tolke dette som at journalister tar fram popcornet og godter seg over munnhoggeri mellom influensene, eller samles rundt et ønske om å sette statsoverhoder i gapestokken. Men dette henger sammen med prinsippene i klassisk historiefortelling, definert av Aristoteles: det må være tension over time, altså en viss spenning over tid, for å interessere oss.


Hvis det ikke er en konflikt, mellom for eksempel bedrifter og miljøforkjempere, konspiratorikere og vitenskapsfolk, mannsorganisasjon og feminister, hadde vi brydd oss med å lese saken? Kanskje. Noen av oss leser helst fagblader og forskning.

Men selv disse må ha en nerve, noe nytt, som vekker interesse og følelser.

Hvis ikke scroller vi gjerne videre.





OMVENDT TREKANT


Omvendt trekant er et prinsipp mange bruker, ikke bare journalister.

Prinsippet er enkelt: det handler om strukturering av innholdet i en tekst.

Har du noen gang lest en sak, forkledd som en nyhetsartikkel, hvor du ikke får svar på hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor før langt ut i teksten? Finnes det noe mer irriterende?


Den omvendte trekanten kan, og bør, absolutt brukes i dokumenter, for eksempel i svarbrev fra NAV eller Skatteetaten. Trekanten viser enkelt og greit at det viktigste bør stå tidlig i teksten. En ingress har gjerne denne funksjonen i en nyhetsartikkel. Det er en kort oppsummering av hva saken handler om.


Jeg har selv opplevd å få svar på en henvendelse til Skatteetaten først i siste avsnitt av et fire (!) siders tettskrevet brev. Dette er risikosport, i den forstand at mange lesere ikke får med seg viktig informasjon fordi de ikke gidder, har tid, eller er i stand til, å få med seg all informasjon. Prøv i stedet å komme med noe need to know først i teksten, deretter kan du ta med litt nice to know.


NAV har for øvrig gjort en kjempejobb med å forenkle breva sine, de siste par åra.



(Foto: Kristoffer Sandven)



NYHETSTERSKEL


Du har kanskje hørt om agurknytt? Det er et velkjent begrep i journalistikken. En snakker gjerne om agurknyttsesongen. Et annet grønnsaksfritt begrep er nyhetsterskel, som kan være høy eller lav.


Høy nyhetsterskel vil si at det skjer mye i verden, som det er verdt å lage saker om.

For eksempel OL, invasjonen av Ukraina, eller at Trump stiller til gjenvalg. (Grøss)

Dette er da ikke agurknyttsesong, og det vil derfor være vanskeligere å få inn andre saker, med lavere nyhetsverdi, i slike perioder.


Lav nyhetsterskel vil si at det er litt stille på nyhetsfronten. Kanskje skjer det ingen store begivenheter i denne perioden, noe som gjør at nyhetsterskelen blir lavere, altså at det er lettere å få inn saker.


(Det er gjerne i denne perioden fortvilte lesere spør retorisk om hele redaksjonen har tatt ferie.)



(Foto: Kristoffer Sandven)



EKSKLUSIVITET


Et ofte undervurdert punkt for ikke- journalister. Altfor ofte hører jeg at folk lager en generisk pressemelding som "spys" ut over en lav sko. Sender du samme pressemelding til alle, er sannsynligheten lavere for at journalister biter på.


Se på det litt som en jobbsøknad. Du blir neppe kalt inn til jobbintervju hvis du ordrett skriver den samme søknadsteksten til jobben som kassemedarbeider og renholder. One size never fits all, så skreddersy pressemeldinga til den enkelte avisen/redaksjonen, eller aller helst til den enkelte journalisten som du vet er opptatt av den type saker.


PS: Eksklusivitet kan også gjelde vinkling av en sak, altså at du tilbyr noe annet i en pågående nyhetssak som andre har skrevet om. #stalltips



(Skjermdump NRK Østafjells)



OBJEKTIVITET


Det siste punktet jeg vil ta for meg i denne teksten, er ett av de vanskeligste, men viktigste, som journalist. En journalist med integritet setter objektivitet og nøytralitet høyt.


Dette innebærer flere ting:


  • For det første handler det om å ikke ta parti i en sak. Det vil si at du faktisk også må gi motparten mulighet for tilsvar, selv om du som menneske kan ønske å gi vedkommende munnkurv.

  • Det andre er språk. En nyhetsartikkel, nyhetsmelding og nyhetsnotis, har et nøytralt og refererende språk. Det er ikke noe subjektivt "jeg" i teksten, og ikke rom for å verken synse, mene eller fantasere.

  • Det tredje gjelder det mer etiske perspektivet som journalist. Før i tida var avisene tett knytta opp til politiske partier, fagbevegelse, osv. Nå er vi i en annen tid.


Da jeg jobba i NRK måtte jeg ikke bare si fra meg rollen jeg hadde i politikken, jeg kunne heller ikke være medlem i noe politisk parti så lenge jeg jobba der. En journalist skal være fristilt, og ikke ha noen koblinger.


Likevel synes jeg kanskje dette kan være en tvangstrøye noen ganger.

For, la oss være ærlige, flere av de store avisene har fremdeles sympati for den ene eller andre sida i politikken. Noen aviser har også et tydelig religiøst ståsted.



(Foto: Fartein Rudjord)



Der ble du altså litt bedre kjent med 5 ulike begreper fra journalistikkens verden.

Mye mer kunne vært sagt, men som de sier i litteraturens verden: Kill your darlings!


Ta gjerne kontakt med meg hvis dere trenger et kurs eller skriveverksted hos dere!







  • Loni Bjerkholt-Pedersen



Jeg kan ofte ta meg sjøl i å bli sittende på "vippen", med blyanten i handa. Jeg sitter i godstolen med kvesset blyant og blanke ark, klar til dyst, men blyanten vil ikke lystre, det føles ut som en slags lammelse. Det er som om frykten for å skrive feil eller dårlig er så stor at jeg vegrer meg for å skrive noe som helst, og at jeg derfor gir meg selv en ufrivillig skriftlig munnkurv.


Det kjennes ut som om jeg står i blokka, med hodet senket, klar til å løpe. Jeg har tatt på treningstøy og gode sko, spist riktig og gjort andre nødvendige forberedelser, men så er det en ubestemmelig følelse i magen som raskt beveger seg opp til hodet. Det er en slags nøling som vokser seg større, som gjør at jeg ikke kommer meg ut når startskuddet smeller. Jeg blir stående igjen i blokka og tenke: Hva om jeg ikke vinner løpet? Hva om jeg dummer meg ut? Hva har jeg egentlig å stille opp med, alle de andre er da bedre løpere enn meg?


Skrivesperre. Hjernen har bestemt seg nå. Jeg er ingen forfatter, bare en annenrangs rangleskribler av tøv og selvfølgeligheter. Det er som om alle ord jeg skriver er skrevet feil. Som om ordene ikke passer inn i verken setninger eller avsnitt. De er som feil brikker i et puslespill jeg prøver å presse på plass. Jeg skriver noe. Tvinger noe ut. Men går umiddelbart i kritikermodus. Setningen er for lang. Jeg gjentar meg sjøl. Jeg har ingen historie å fortelle. Jeg må komme meg over skrivekneika. Nok en gang. Kjenner du deg igjen?



For mange, meg sjøl inkludert, kan skriving ofte føles ut som nok en ting i livet en skal gjøre feilfritt og riktig. Det er lett å prioritere annerledes. Sjekke mail, gjøre husarbeid, planlegge uka. Det er som om jeg tidvis er så fanget i det fornuftige voksenlivet, at jeg ikke tør å kjede meg, skrive kreativt, leke. Vi er trent opp til å multitaske. Til å sitte pent på stolen, og ikke tegne på utsiden av streken. Det er ikke så rart at man selv må trene opp sin egen kreative muskel.


Som all trening er det lett å gi opp, og vanskelig å holde koken over tid. Vi gyver løs med årlige forsetter og gode intensjoner, men faller fra underveis. Kanskje særlig hvis man tenker på de store forfatterne som har lyktes. Det er lett å tro at det er enkelt for dem, at de bare slurper kaffe og kjenner på skriveflyt dagen lang. Ingvar Ambjørnsen skal visstnok ha sagt at han i perioder ikke ser stua i sitt eget hus. Fordi dagene hans ene og alene foregår på soverommet, toalettet og kjøkkenet. Sleep, drink, write, repeat. Mange forfattere beskriver forfatterlivet som et fengsel. Fullt av begrensinger, lidelse og selvpåført askese. De ser på skriving som et blodslit, et arbeid de aldri ville begynt med hvis de visste hvor strevsomt det var. Så hvorfor utsetter vi oss for det?


Lite i livet gir en bedre følelse enn det å være i flyt. På fotballbanen, i gamingstolen, over skriveblokka. Å være i flyt gir en nesten ubeskrivelig rus. En rus som fører til opphør av tid, plikter og tankekaos. Flyt gir velbehag. Flyt er noe man bør ta på alvor. "I make it my business to come" sier karakteren Samantha, i TV-serien Sex and the City. Kanskje bør man tenke på samme måte, om flyt? I make it my business to flow.



Skriveflyt kan man nemlig, som annen flyt, hjelpe seg selv til å oppnå. En toppidrettsutøver vil neppe kjenne på flyt hvis stressnivået er for høyt, eller hen prøver en idrett for første gang. Flyt skjer i rommet mellom kjedsomhet og angst. Det skjer når vi er trygge nok i det vi gjør, men også blir utfordret nok. Ved å skrive ofte, får du det inn som en vane, og det er lettere å bli trygg og rolig. Kjeder du deg når du skriver, og mangler motivasjon, lønner det seg å gjøre noen endringer. Endre skrivested, skrivetid, eller kanskje hva du spiser og drikker når du skriver?


Sansene er vårt viktigste verktøy som skribenter. Det krever sin mann og kvinne å beskrive, framfor å forklare. I litteraturverdenen snakker man om danseren og kritikeren. En god skribent skal helst ha begge deler i seg. Min påstand er at de fleste av oss har en bedre rustet kritiker, enn danser. Kritikeren ligger lett tilgjengelig, med sin røde penn og moralske pekefinger, i mens den frie danseren må graves fram.


Det finnes ingen fasit. Men jeg liker Hemingways sitat: “The first draft of anything is shit.

Skriv dårlig, skriv ofte, dans mye, og la kritikeren ta lokket av pennen først ved en senere anledning, er mine råd.



Anbefaler deg også å lese skrivetips fra Gro Dahle. Hun er en leken forfatter som tar både flyt og danseren på alvor.


Les mer om flow- teorien her: https://sml.snl.no/flow-teori


  • Loni Bjerkholt-Pedersen

Det er fort gjort å gå i "byråkratspråkfella" med tunge faguttrykk og stammespråk.

Her får du to gode grunner til å la det være.



1. Klarspråk sparer tid


Skriver du på en måte som er klar, korrekt og brukertilpasset, sørger du for at folk finner det de trenger, forstår det de finner, og kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal.

Klarspråk gjør at både kunder og brukere blir mer selvgående, og gjør at interne beslutningsprosesser kan gå raskere, fordi du unngår språklige misforståelser.


Unngår du misforståelser i kommunikasjonen din som avsender, slipper du for eksempel at brukere må ringe inn til kundeservice for å få de nødvendige presiseringene du burde hatt med i brevet. Et eksempel på dette, er fra Statens innkrevingssentral.


I 2011 startet de jobben med å forbedre sine brev ut til publikum. Fem år etter at prosjektet ble satt i gang, hadde de redusert antall telefonsamtaler fra publikum med en tredjedel. Dette er et godt eksempel på at tydelig og brukerorientert kommunikasjon gjør folk mer selvgående.


Les mer om saken på Språkrådets hjemmesider: https://www.sprakradet.no/klarsprak/om-klarsprak/kvifor-klarsprak/




2. Klarspråk sparer penger


Noen tror at de ikke har råd til å drive med klarspråk. Men har du egentlig råd til å la det være? Hvis du skriver klart og tydelig, unngår du som sagt misforståelser. Du får, som sett i eksempelet over, antakeligvis færre spørsmål fra folk flest, noe som igjen betyr at du bruker mindre ressurser på å oppklare uklarheter. Færre spørsmål rundt uklart språk gir kortere saksbehandlingstid, noe som igjen er godt for lommeboka. Et eksempel på dette, er fra Helgelandssykehuset.


I 2017 startet de med et klarspråksprosjekt, for å kartlegge hvordan sykehusets brev ble forstått av pasientene. Kartlegginga viste at pasientene ofte møtte opp til både operasjon og undersøkelser uten å være godt nok forberedt. De kunne for eksempel ha glemt å ta med medisinliste eller ikke ha fått med seg at de skulle faste. Innkallingsbrevene var lange og fullstappa med informasjon, noe som gjorde det det vanskelig for pasientene å se hva de måtte gjøre før de kom til sykehuset. Slik vokste ventelistene, og sykehusene tapte millioner av kroner hvert år, på mangelfull kommunikasjon.




Ordforståelsen varierer stort


Ordforståelse i prosent (Fra boka Journalistikk, av Handgaard, et al., 2013. )

Ord

Grunnskolenivå

Universitetsnivå

Prioritere

81

99

Innovasjon

31

84

Infrastruktur

41

82


Dette viser at ordforståelsen blant ulike grupper i samfunnet varierer stort. Derfor hviler det et særlig stor ansvar på oss som akademikere og skribenter. Vi kan ikke legge ansvaret over på brukere, pasienter og innbyggere.


Så dropp stammespråket, forklar eventuelle faguttrykk, og bruk synonymordboka flittig!






bottom of page