Video er et fantastisk hjelpemiddel, læremiddel og virkemiddel, som er kommet for å bli. Nesten alle har tilgang til å filme og redigere video på sin egen telefon, noe som gjør at muligheten for å ta opp, vise og vurdere seg selv, omtrent alltid er tilstede. Men er det mulig å filme seg selv for ofte? Ja, mener jeg. Og da kan det fort virke mot sin hensikt.
I denne teksten deler jeg noen tips som fungerer godt for meg, når det gjelder bruk av kamera før jeg skal på scenen.
Du har sikkert fått dette som et velmenende råd før du skal holde en presentasjon. Film deg selv! Og misforstå meg rett: Jeg vil ikke du skal slutte å filme deg selv. Men det er faktisk mulig å filme seg selv for mye. La meg gi deg et eksempel:
En kursdeltaker kom bort til meg i løpet av et kurs jeg holdt, og fortalte meg at han filmet seg selv hver gang han øvde på en presentasjon. Han satte opp kamera og filmet seg selv gjennom hele foredraget, hver eneste gang han øvde. Han syntes det var slitsomt, og demotiverende, fordi han alltid fant noe å pirke på. Og her kommer vi kommer vi til kjernen: Det ble en prestasjon, som han alltid måtte levere perfekt på, uansett dagsform. Han begynte å kvie seg, og øvinga ble en belastning.
Systematisk øving er viktig hvis du skal bli en god foredragsholder, men å filme seg selv hver gang gjør deg ikke nødvendigvis bedre, det kan faktisk gjøre deg mer nervøs og engstelig for å presentere.
I angstbehandling er et vanlig råd dette: Rett blikket utover. Dette mener jeg er essensielt for en god foredragsholder også. Du blir både roligere inni deg og bedre på scenen, ved å rette blikket ut over deg selv. Men hva da når du filmer? Jo, forsøk å se på opptaket med en kursdeltakers blikk, og still gjerne deg selv følgende spørsmål:
Klarte jeg å framstå varm og sjarmerende, klarte jeg å "flørte med kameraet?"
Klarte jeg å gjøre kurset "levende" gjennom stemmebruk og kroppsspråk, eller virker det som om jeg leser opp et manus?
Ser jeg i kameraet på en måte som virker som om jeg har en dialog med publikum?
Drit i alle småfeil, reflekter over hvilken følelse, energi og atmosfære du selv mener at du skapte. Klarte du å skape engasjement? På hvilken måte klarte du det i så fall? Tips: Spør gjerne en annen person som har litt kompetanse på presentasjonsteknikk, som du stoler på, om hva de synes.
Ingen formidlere, ingen mennesker, er uten feil og mangler. Noen ting kan og bør man jobbe med, som for eksempel å ikke si ehhhh for ofte. Andre "feil" er sjarmerende.
Har du sett folklorist og foredragsholder Thor Gotaas snakke om skisportens historie? Han bryter mange "regler" i presentasjonsteknikk, men likevel: han er én av de beste foredagsholderne jeg vet om. Hvorfor? Fordi han har en tydelig identitet som foredragsholder, han er ikke en kopi av noen andre. Han har funnet sin "greie." Han er også helt rå på ankedoter og historier.
Å filme seg selv innimellom er smart. Men husk på:
Ikke film deg selv hver gang du øver. Bruk filminga som et bevisst hjelpemiddel.
Bestem deg for helt konkrete ting du skal se etter før du ser gjennom, så du unngår å henge deg opp i om du ser tjukk ut eller andre uvesentlige ting.
Bryt øvinga opp i mindre mål, på ulike dager: - Legg for eksempel opp til mer øving på roligere dager, og planlegg filming til disse dagene. Kommer dagen og du ikke føler deg tipp topp likevel, øv uansett, men dropp kamera og selvransakelse, og ta heller ei kortere økt så du opplever mestring over å faktisk ha gjennomført øvinga. - Tenk at du ikke trenger å øve på hele foredraget hver gang. Planlegg for eksempel for ei uke av gangen. Sett deg overordnet presentasjonsmål for uka, for eksempel: Denne uka skal jeg jobbe med kroppsspråk. Sett små delmål for eksempel 3 dager i uka, hvor du bryter hovedmålet ned i mindre deler. Hvis kroppsspråk er hovedmål ei uke, kan du ha fokus på hender og gestikulering ei økt, blikk neste økt, og mimikk en tredje, som eksempel. Tips: Huk av, eller kluss over, når det er gjort, så øker mestringsfølelsen!
Tenk på øving og filming som ei treningsøkt. Noen ganger orker du bare ei kort øveøkt med lav intensitet, for eksempel å bare tråkke gjennom slidsene. Andre ganger kan du øve målrettet og strengt i halvannen time, for eksempel late som om det er siste gang du øver før du skal på scenen, eller du kan late som om du står på scenen.
Ti formidlingsbud fra meg, til slutt:
Flytt fokus fra deg selv, over til publikum.
Du har to bein å stå på; et sjefsbein og et kompisbein. Stå stødig på begge.
Vær tilstede når du er på scenen, med kropp og sinn.
Øv jevn og trutt, ikke tro at det kommer av seg selv.
Hvis du har mistet formidlingsgleden, gjør endringer.
Aksepter at du har forbedringspotensiale.
Ta i mot feedback, men ikke snu kappa etter vinden.
Vær autentisk, ikke en kopi.
Tenk på hvilken atmosfære, energi og følelse du vil skape.
Ikke gi opp!