Det er fort gjort å gå i "byråkratspråkfella" med tunge faguttrykk og stammespråk.
Her får du to gode grunner til å la det være.
1. Klarspråk sparer tid
Skriver du på en måte som er klar, korrekt og brukertilpasset, sørger du for at folk finner det de trenger, forstår det de finner, og kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal.
Klarspråk gjør at både kunder og brukere blir mer selvgående, og gjør at interne beslutningsprosesser kan gå raskere, fordi du unngår språklige misforståelser.
Unngår du misforståelser i kommunikasjonen din som avsender, slipper du for eksempel at brukere må ringe inn til kundeservice for å få de nødvendige presiseringene du burde hatt med i brevet. Et eksempel på dette, er fra Statens innkrevingssentral.
I 2011 startet de jobben med å forbedre sine brev ut til publikum. Fem år etter at prosjektet ble satt i gang, hadde de redusert antall telefonsamtaler fra publikum med en tredjedel. Dette er et godt eksempel på at tydelig og brukerorientert kommunikasjon gjør folk mer selvgående.
Les mer om saken på Språkrådets hjemmesider: https://www.sprakradet.no/klarsprak/om-klarsprak/kvifor-klarsprak/
2. Klarspråk sparer penger
Noen tror at de ikke har råd til å drive med klarspråk. Men har du egentlig råd til å la det være? Hvis du skriver klart og tydelig, unngår du som sagt misforståelser. Du får, som sett i eksempelet over, antakeligvis færre spørsmål fra folk flest, noe som igjen betyr at du bruker mindre ressurser på å oppklare uklarheter. Færre spørsmål rundt uklart språk gir kortere saksbehandlingstid, noe som igjen er godt for lommeboka. Et eksempel på dette, er fra Helgelandssykehuset.
I 2017 startet de med et klarspråksprosjekt, for å kartlegge hvordan sykehusets brev ble forstått av pasientene. Kartlegginga viste at pasientene ofte møtte opp til både operasjon og undersøkelser uten å være godt nok forberedt. De kunne for eksempel ha glemt å ta med medisinliste eller ikke ha fått med seg at de skulle faste. Innkallingsbrevene var lange og fullstappa med informasjon, noe som gjorde det det vanskelig for pasientene å se hva de måtte gjøre før de kom til sykehuset. Slik vokste ventelistene, og sykehusene tapte millioner av kroner hvert år, på mangelfull kommunikasjon.
Les mer om saken på Språkrådets hjemmesider: https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-12020/intervjuet-ildsjel-og-plageand/
Ordforståelsen varierer stort
Ordforståelse i prosent (Fra boka Journalistikk, av Handgaard, et al., 2013. )
Ord | Grunnskolenivå | Universitetsnivå |
Prioritere | 81 | 99 |
Innovasjon | 31 | 84 |
Infrastruktur | 41 | 82 |
Dette viser at ordforståelsen blant ulike grupper i samfunnet varierer stort. Derfor hviler det et særlig stor ansvar på oss som akademikere og skribenter. Vi kan ikke legge ansvaret over på brukere, pasienter og innbyggere.
Så dropp stammespråket, forklar eventuelle faguttrykk, og bruk synonymordboka flittig!