Visste du at kvinner og menn forteller sin livshistorie i ulike moduser? Kvinner er oftere i martyrmodus, menn oftere i krigermodus.
Jeg kjenner igjen dette historiefortellingsmønsteret fra min egen familie også, og merker at jeg selv stadig veksler mellom martyr og kriger etter at mamma døde. 🍁 🍂 ❤️🩹
Det er naturlig å gjøre dette i perioder, men ingen av modusene er sunt å henge igjen i over tid. Det skaper mye bitterhet, frustrasjon og apati. Og det kan tappe både deg og andre for energi.
Bevissthet rundt personlig historiefortelling er ikke bare sunt for deg, det gir deg nærere og sterkere relasjoner, og bedre trivsel og prestasjon på jobb. Jeg ser fram til en høst hvor jeg skal hjelpe bedrifter og team med nettopp dette, å bevisstgjøre dem hvordan personlig historiefortelling preger både intern-, og eksternkommunikasjon på arbeidsplassen.
Du kan ikke velge hvilke fragmenter som faller i fanget ditt i løpet av livet, men du kan velge hvordan du setter fragmentene sammen til en historie som du kan leve videre med. Selv om det er drit vanskelig. For det er jo som forfatteren Alex Haley skrev det: "Every time a person dies, it's if a library has burned down".
Mammas bok og livshistorie kommer alltid til å leve videre i meg, og alle i mammas liv vil ha ulike versjoner av den samme boka. Heldigvis er det jo sånn som Kenyon og Randall skriver i sin bok "Restorying Our Lives, at: "None of us can escape being interesting".
Comments