Stiller du gode spørsmål?

Spørsmål kan være banale, ledende, konfronterende eller utydelige.

Likefullt er de utrolig viktige, og er med på å åpne eller blokkere den videre samtalen.

Fikk du med deg Tucker Carlsons intervju av Vladimir Putin, 8. februar?

Tucker fikk mye kritikk for å ikke stille konfronterende nok spørsmål, og ble beskyldt for å bare fungere som et levende talerør for Russlands propaganda. Tucker, på sin side, mente at samtalen åpnet opp for dialog mellom partene, og at en journalists formål skal være å åpne opp for ulike synspunkter i en konflikt. Med andre ord, å stille spørsmål på en nøytral måte.

Dersom Tucker hadde stilt konfronterende spørsmål, og kjørt en "hard" intervjustil, hadde kanskje Putin nektet å svare, eller bestemt seg for å avslutte intervjuet. Dette kunne parkert samtalen, eller det kunne gjort Putin til intervjuets "taper", ved å framstille han som en person som ikke tar kritikk, eller som ikke kan svare godt for seg.

Det jeg la merke til i samtalen, er hvordan Putin flere ganger bruker spørsmålsstilling som hersketeknikk. For eksempel kommer han med en påstand som han beskriver som sannhet, og spør Tucker: "Didn´t you know that"? Dette er en veldig bevisst måte å styre historien på, samt å gjøre det vanskelig for journalisten å stikke hull i påstanden. Men det går an, heldigvis, med smarte spørsmål!

De fleste av oss kommer ikke til å stille store spørsmål til statsledere, ei heller nasjonale toppidrettsutøvere. Hvis vi derimot kunne stått på målstreken med en mikrofon, hadde mange kanskje tydd til følgende spørsmål: "Hva føler du nå?" På den ene siden kan vi le av dette spørsmålet, og skrotet det som en klisjé. Men hva åpner spørsmålet opp for?

"Hva føler du nå?" er et åpent spørsmål, uten konfrontasjon. Det lar vedkommende få svare det som faller en inn, uten å måtte forholde seg til annet enn sin egen opplevelse. Slik sett kan man få et ærlig, sterkt og ekte svar.

Hadde Fredrik Solvang forsøkt seg på et slikt spørsmål i Debatten på NRK, vil jeg derimot tro at dette hadde skapt en klein stillhet, kanskje en litt usikker latter, før politikeren på ett eller annet vis fikk ført intervjuet over på sak framfor egne følelser.

Med andre ord: Et spørsmål kan trygge, eller framprovosere en reaksjon og handling.

Noen ganger, særlig i møte med fageksperter, vil journalister og programledere legge seg på en ydmyk, nesten "dum" linje, gjennom å stille selvsagte, banale, og kanskje usaklige spørsmål, noe som ofte gjøres i humorprogrammer. En slik variant kan blant annet føre til at:

• Intervjuobjektet fremstår enda tydeligere som en fagekspert.

• Intervjuobjektet kan fremstå som kjip, nedlatende og lite folkelig hvis vedkommende reagerer negativt på spørsmålet.

• Intervjuobjektet mister autoritet, fordi intervjuer fører vedkommende ut på glattisen.
  

Igjen: Den som stiller spørsmålene definerer samtalen.

Verdt å tenke på på jobb, men også på hjemmebane:

1. Prøv å unngå å stille for mange spørsmål samtidig.

2. La personen få tid til å fordøye spørsmålet, tenke, og svare fullt ut.

3. Ikke avbryt, med mindre du leder en politikerdebatt, og ser at den som svarer sporer helt av.

4. Tenk over om spørsmålet ditt leder samtalen, eller om du ønsker å stille et spørsmål som åpner opp for mer personlig refleksjon, og følelser rundt et tema.

Husk: En god intervjuer er bevisst sine spørsmål i forkant, og velger de med omhu, men er likevel tilstede i samtalen og kan tilpasse spørsmålene etter svar og reaksjon.

Et godt og morsomt eksempel for meg, er når journalister og programledere utfordrer fordommer og stereotypier, og for eksempel spør mannlige ledere om hvordan de takler å sjonglere rollene som karrieremann og farsrollen. Her betyr spørsmålet i seg selv mer enn svaret. I videoen under ser du hvordan mange fremdeles stiller kvinner og menn ulike spørsmål:

En som godt mestrer balansen mellom en slik "push and pull" intervjuteknikk, er etter mitt skjønn, Louis Theroux:

Mary Archer: "Peppermø", velgjører og utfordrer

Fotografi av Mary Archer, i København 1898.

Fra boken Viljens styrke. Natalie Zahle:

En biografi om dannelse, køn og magtfuldkommenhed,

av Birgitte Possing.

Som frilansjournalist får du tid og rom til å dykke ned i sunne «kaninhull», og grave fram historier du ikke klarer å legge fra deg.

Det er ubeskrivelig spennende å sette sammen fragmenter til en hel fortelling. 

Altoppslukende og givende å forsøke å nøste opp i et helt liv.

Ikke minst når det gjelder fortellinger som bare har vært et apropos i margen opp igjennom historien, nemlig om kvinner, særlig skeive og «peppermøer»

Jeg jobber for tiden med Mary Archers biografi. Mary var båtbygger Colins storesøster, og er etter mitt skjønn blitt grovt oversett i mange år. Hun gjorde mye for mange ulike mennesker i Larvik, og blir i boka Larviks historie, 2.bind, 1814-1885 beskrevet på følgende måte:

"Frøken Mary Archer, var alltid virksom for å hjelpe syke og ulykkelige mennesker."

Her er tre av de mange spennende aktivitetene Mary drev med i sin levetid fra 1826-1908:

• Mary etablerte ett av Norges første barnesykehus, hvor barn med Skrofulose, i alderen 1-15 år, fikk gratis kost og losji, legehjelp og oppdragelse.

• Hun seilte regatta mange år før kvinner fikk stemmerett.

• Hun drev "Larvik kvindelige Understøttelsesselskab", en forening som hjalp vanskeligstilte kvinner.

Mary var selv innvandrer fra Skottland, og kom fra en stor familie med mange munner å mette. Familien ble etterhvert en del av Larviks elite, men for Mary var det aldri noe alternativ å sitte inne og brodere vekk livet og engasjementet, da hennes egen velstand økte.

Hun blir beskrevet slik av den danske forfatteren Birgitte Possing: “Hun var kendt for at være en lederskikkelse inden for alt, hvad hun rørte ved.” (Viljens styrke. Natalie Zahle: En biografi om dannelse, køn og magtfuldkommenhed)

Mary ble født i gata ved siden av mitt barndomshjem på Langestrand i Larvik, hvor jeg vokste opp nøyaktig 160 år etter henne. Hvis dagens barn og unge kan vokse opp og kjenne til Mary Archer, har jeg oppnådd det jeg ønsker.

Les gjerne artikkelen min i Skeivt Arkiv så lenge, om Mary og Natalies vennskap: https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/mary-archer-og-natalie-zahle

Tenk som en journalist!

• Synes du journalister skriver for mange clickbait saker?

• Har du blitt intervjua, og kjent på misnøye over den endelige vinklinga i saken?

• Har du vært frustrert over at journalistene uteblir fra arrangementet ditt?

Her er 5 journalistiske nøkkelbegreper verdt å ha i mente.

(Foto: Fartein Rudjord)

VISAK-MODELLEN

VISAK-modellen er den norske varianten av en universell journalistisk modell. Den beskriver et sett med nyhetskriterier de aller fleste journalister jobber ut i fra, altså er dette en slags definisjon på hva som er nyhetsverdig. Det kan være en fin syretest for eget vedkommende, og lurt å ha i bakhodet hvis du skal skrive pressemelding.

Du kan jo bruke den som ei sjekkliste?

V: Vesentlig

I: Identifikasjon

S: Sensasjon

A: Aktualitet

K: Konflikt

Vesentlig:

I dette ligger det at saken bør anses som viktig, vesentlig, for flere. Dette vil variere noe ut i fra målgruppe, men noen saker oppleves som mer vesentlig enn andre, for eksempel Covid, ekstremvær og økte strømpriser.

Identifikasjon:

Her handler det til en viss grad om å ha en personlig berørt, et ansikt på saken, og delvis om at vi gjerne leser saker med en viss grad av identifikasjon. Et eksempel kan være å lese en sak om noen som er i samme situasjon som deg, noen man kjenner seg igjen i.

Dette fremheves også som èn av grunnene til at folk fremdeles leser lokalavisene sine, fordi de handler om noe du identifiserer deg med, for eksempel by, bydel, osv.

Man kan jo skrive en faktabasert sak om hvor mye strømprisene har økt de siste fem åra.

Men mer berørt og engasjert blir vi hvis vi leser om en uføretrygda aleinemor som ikke har råd til å ha barna i organiserte fritidsaktiviteter, på grunn av de dyre strømprisene?

Sensasjon:

Vi har verken britiske eller amerikanske tilstander her hos oss. Heldigvis. Likevel jobber selv lokalaviser og NRK med dette som prinsipp. Det må være noe nytt, noe annerledes, noe som oppleves som spennende, for at det skal være nyhetsverdig. Her ligger nok kritikken rundt dette med clickbait, men samtidig. Hvilke saker klikker du deg inn på? Og hvilke saker tror du folk flest klikker seg inn på? Journalister og redaksjoner bruker ikke tid og ressurser på å lage oppfølgingssaker som ingen leser. De monitorerer nøysomt klikk, seertall osv.

Så hvis mange nok av oss klikker på sakene om ereksjon og butt plugs på forsiden av vg.no og dagbladet.no, er vi kanskje i det minste medansvarlig for at flere slike saker produseres?

Aktualitet:

En sak oppleves gjerne som mer nyhetsverdig hvis den er knytta opp til pågående diskusjoner. Derfor kommer det gjerne flere saker med ulike vinklinger om samme tema, noe som kan gi nyhetstrøtthet for mange. Et klassisk eksempel er diskusjoner rundt kjønnsroller og likestilling i tiden før 8.mars.

Konflikt:

Henger sammen med sensasjon, til en viss grad. Men konflikt handler kanskje først og fremst om å ha en "nerve" i saken. En journalist spør seg raskt om følgende:

Hva er storyen?

Hvem er den/de berørte, og hva står på spill?

Hvem er motparten, og hva mener de?

Man kan kanskje tolke dette som at journalister tar fram popcornet og godter seg over munnhoggeri mellom influensene, eller samles rundt et ønske om å sette statsoverhoder i gapestokken. Men dette henger sammen med prinsippene i klassisk historiefortelling, definert av Aristoteles: det må være tension over time, altså en viss spenning over tid, for å interessere oss.

Hvis det ikke er en konflikt, mellom for eksempel bedrifter og miljøforkjempere, konspiratorikere og vitenskapsfolk, mannsorganisasjon og feminister, hadde vi brydd oss med å lese saken? Kanskje. Noen av oss leser helst fagblader og forskning.

Men selv disse må ha en nerve, noe nytt, som vekker interesse og følelser.

Hvis ikke scroller vi gjerne videre.

OMVENDT TREKANT

Omvendt trekant er et prinsipp mange bruker, ikke bare journalister.

Prinsippet er enkelt: det handler om strukturering av innholdet i en tekst.

Har du noen gang lest en sak, forkledd som en nyhetsartikkel, hvor du ikke får svar på hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor før langt ut i teksten? Finnes det noe mer irriterende?

Den omvendte trekanten kan, og bør, absolutt brukes i dokumenter, for eksempel i svarbrev fra NAV eller Skatteetaten. Trekanten viser enkelt og greit at det viktigste bør stå tidlig i teksten. En ingress har gjerne denne funksjonen i en nyhetsartikkel. Det er en kort oppsummering av hva saken handler om.

Jeg har selv opplevd å få svar på en henvendelse til Skatteetaten først i siste avsnitt av et fire (!) siders tettskrevet brev. Dette er risikosport, i den forstand at mange lesere ikke får med seg viktig informasjon fordi de ikke gidder, har tid, eller er i stand til, å få med seg all informasjon. Prøv i stedet å komme med noe need to know først i teksten, deretter kan du ta med litt nice to know.

NAV har for øvrig gjort en kjempejobb med å forenkle breva sine, de siste par åra.

(Foto: Kristoffer Sandven)

NYHETSTERSKEL

Du har kanskje hørt om agurknytt? Det er et velkjent begrep i journalistikken. En snakker gjerne om agurknyttsesongen. Et annet grønnsaksfritt begrep er nyhetsterskel, som kan være høy eller lav.

Høy nyhetsterskel vil si at det skjer mye i verden, som det er verdt å lage saker om.

For eksempel OL, invasjonen av Ukraina, eller at Trump stiller til gjenvalg. (Grøss)

Dette er da ikke agurknyttsesong, og det vil derfor være vanskeligere å få inn andre saker, med lavere nyhetsverdi, i slike perioder.

Lav nyhetsterskel vil si at det er litt stille på nyhetsfronten. Kanskje skjer det ingen store begivenheter i denne perioden, noe som gjør at nyhetsterskelen blir lavere, altså at det er lettere å få inn saker.

(Det er gjerne i denne perioden fortvilte lesere spør retorisk om hele redaksjonen har tatt ferie.)

(Foto: Kristoffer Sandven)

EKSKLUSIVITET

Et ofte undervurdert punkt for ikke- journalister. Altfor ofte hører jeg at folk lager en generisk pressemelding som "spys" ut over en lav sko. Sender du samme pressemelding til alle, er sannsynligheten lavere for at journalister biter på.

Se på det litt som en jobbsøknad. Du blir neppe kalt inn til jobbintervju hvis du ordrett skriver den samme søknadsteksten til jobben som kassemedarbeider og renholder. One size never fits all, så skreddersy pressemeldinga til den enkelte avisen/redaksjonen, eller aller helst til den enkelte journalisten som du vet er opptatt av den type saker.

PS: Eksklusivitet kan også gjelde vinkling av en sak, altså at du tilbyr noe annet i en pågående nyhetssak som andre har skrevet om. #stalltips

(Skjermdump NRK Østafjells)

OBJEKTIVITET

Det siste punktet jeg vil ta for meg i denne teksten, er ett av de vanskeligste, men viktigste, som journalist. En journalist med integritet setter objektivitet og nøytralitet høyt.

Dette innebærer flere ting:

• For det første handler det om å ikke ta parti i en sak. Det vil si at du faktisk også må gi motparten mulighet for tilsvar, selv om du som menneske kan ønske å gi vedkommende munnkurv.

• Det andre er språk. En nyhetsartikkel, nyhetsmelding og nyhetsnotis, har et nøytralt og refererende språk. Det er ikke noe subjektivt "jeg" i teksten, og ikke rom for å verken synse, mene eller fantasere.

• Det tredje gjelder det mer etiske perspektivet som journalist. Før i tida var avisene tett knytta opp til politiske partier, fagbevegelse, osv. Nå er vi i en annen tid.

Da jeg jobba i NRK måtte jeg ikke bare si fra meg rollen jeg hadde i politikken, jeg kunne heller ikke være medlem i noe politisk parti så lenge jeg jobba der. En journalist skal være fristilt, og ikke ha noen koblinger.

Likevel synes jeg kanskje dette kan være en tvangstrøye noen ganger.

For, la oss være ærlige, flere av de store avisene har fremdeles sympati for den ene eller andre sida i politikken. Noen aviser har også et tydelig religiøst ståsted.

(Foto: Fartein Rudjord)

Der ble du altså litt bedre kjent med 5 ulike begreper fra journalistikkens verden.

Mye mer kunne vært sagt, men som de sier i litteraturens verden: Kill your darlings!

Ta gjerne kontakt med meg hvis dere trenger et kurs eller skriveverksted hos dere!

lonibjerkholt@gmail.com