Dropp K.I, bruk hjertet!
Et ekte fotografi av en ekte person. (Meg) Det er ikke perfekt, men levende. Motiv, lys og skygger, utsnitt, alt er min vurdering, ikke en robots.
Yes Sir, I said it. Jeg kunne skrevet "Dropp K.I, bruk huet", men er det noe K.I Ikke har (enda) så er det et hjerte. Et hjerte for gode ord og vendinger, dypsindige spørsmål uten en agenda, og magien i den ekte kontakten mellom mennesker som gjør at du får tatt gode fotografier.
Misforstå meg rett, jeg er ikke naiv. Google-søk sammenfattes nå av K.I. Jeg bruker til dels K.I når jeg lager plakater i Canva. (Men jeg tar egne bilder av ekte folk, ass..) K.I kan være fint for å lage sammendrag av statistikk og fakta du har funnet og dobbeltsjekket selv. K.I er overalt rundt oss, men jeg forsøker å minimere bruken. Ikke fordi jeg prinsipielt i mot det, men fordi jeg vil at kommunikasjonsrådgiveryrket, tekstforfatteryrket, grafikeryrket, journalistyrket, og forfatteryrket, blant andre, skal bestå.
Jeg er en stolt eier av et dumt hjem. Med en gammel TV, nøkkel som må settes i låsen, og lysbrytere på gamle lamper som både må slås på og skrus på. Jeg er for ung til å være gammel grinebiter (blir førti om to uker), men jeg føler at hjertet mitt skrumper litt inn hver gang jeg ser en K.I generert plakat på Facebook.
Hvis alt skal være enkelt, lett og raskt mister vi fort kjærlighet, menneskelighet og engasjement. I mine øyne, i hvert fall.
Jeg har vært engasjert som kommunikasjonsrådgiver på deltid for blant annet Larvik kommune og Fellesforbundet i Vestfold en stund nå, og ser det tydelig igjen og igjen.
Det som skaper engasjement er:
Historien til folk.
Ekte fotografier av folk, selv om bildene ikke er perfekte.
Uperfekte videoer med god lyd, av ekte folk.
Så hvorfor deles det fremdeles haugevis med K.I genererte plakater og bilder i sosiale medier?
Kommentarer